Monica Høyer

Tenkte jeg skulle  skrive litt nå som jeg sitter forran pcèn. Det er ikke ofte jeg gjør det for å si det sånn. Det er flere grunner til at jeg ikke orker eller kan skrive på denne bloggen. Men det vil jeg ikke gå nermere inn på nå, jeg klager og syter for at jeg ikke har tid og at det blir lenge imellom bloggingen, men sånn er det bare. Det er mye andre ting i verden som må gjøres:)
Jeg har fått meg en ny jobb JIPPI. Begynner faktisk i morgen, gleder meg sinnsykt til å komme igang med en heltids stilling, det tror jeg er godt for både mor og barn. Mormor skal være barnevakt fram til August for da skal lillegutt i barnehagen, det blir spennende.
Jeg trener fortiden ganske bra ca to til tre ganger i uken, det er det jeg får tid til. Det blir sikkert mindre nå som jeg begynner i ny jobb i begynnelsen. Håper ikke det da.
Vi har veldig lyst til å være med på å se både Sandefjord Open og Oslo Grand Prix i vår men jeg tror vi må være hjemme for første gang på 10 år. Tenk det vi har vært fast tilhenger på disse konkurransene på 10 år. Første gang på 10 år, det blir rart:) Grunnen er at vi holder på å sparer for fult til husbyggingen som vi begynner med om ikke så lenge. Det er bare hus for alle penger. Viss vi vil ha det som vi drømmer om, så er det bare å spare. For å si det det sånn, den smaken vi har, er ikke så billig. Alt som er fint er dyrt.
Mange spør meg om jeg skal konkurrere igjen. Ja jeg skal det, men det blir når jeg får tid. Først hus så kan jeg begynne å tenke på å konkurrere igjen. Kanskje det blir i 2012 en gang, vi får se:):) Jeg vil jeg vil men får ikke til:)

For å være helt ærlig så har jeg ikke orket å blogge noe mere på siden min, Som jeg alltid sier og skriver JEG MÅ SKJÆRPE MEG:):) Dagene går alt for fort. Har jobbet mye i det siste og all min tid går til Familien og planlegging av huset. Nå har husbyggingen blitt utsatt til sommer, så da har vi enda bedre tid til å tenke på hva man skal gjøre og kjøpe til huset og ikke minst spare mere penger, så det gjør ingenting å vente litt.

Sitter nå å skriver julekort til familie og venner, så kanskje noen av dere som ser dette får en liten overraskelse i posten om noen dager.:)

Trening har det blitt lite av de siste ukene. Men på nyåret er det skjerpings der også. Jeg har noen nyttårs forsetter å se fram til for å si det sånn.

Endelig er jeg ferdig med julegavehandlingen. For et styr det er hvert enda år. Kjører hit og dit og overalt for kjøpe gaver. Ja ja sånn er det bare.

Nathaniel vokser og vokser. Han har begynt å prate no, det er så artig å høre. Han kan faktisk hele alfabetet. Sitter hver morgen og kveld og pugger bokstaver av helt egen intresse. Helt utrolig. Han imponerer hver dag he he.

Ha en fin kveld alle sammen.

Det er ikke bare bare å blogge. Skulle ønske det var flere timer i døgnet.  Jeg kan ikke blogge når jeg har lillegutt på dagene, for da er det full fart. Med en gang jeg tar fram datan så kommer han å skal skrive sammen med meg.:) Han elsker å trykke mens jeg holder på. Da går det som oftes i vasken med alt, og jeg må bare legge fra meg pcèn. Når Paal kommer fra jobb, da er det bare for meg å forberede meg til å gå på jobb. Når jeg er ferdig på jobb ca kl 20.00 så skal Paal på trening og da er jeg alene med lillegutt igjen helt til han legger seg mellom kl 21.00-22.00  Når han endelig har sovnet så er jeg så sliten at jeg ikke gidder å sitte forran pcèn å skrive. Da er det mere fristene å legge seg forran tvèn å stirre til jeg går å legger meg. Men heldigvis så er det ikke sånn hver dag. Jeg kjenner det nå at jeg knapt klarer å holde meg våken, men jeg må bare skrive litt om hvordan hverdagen er her i huset.


Jeg får faktisk til å trene innimellom alt dette. he he.

Nå er det faktisk over to måneder siden jeg blogget på denne siden. Det kjennes ikke sånn ut, fordi dagene går alt for fort.

Jeg må nok beklage nok en gang for lite oppdatering men men. Vi har hatt nok å tenke på siden vi flyttet tilbake til trondheim. Det er hus planleggingen som står i hodene på oss nå.

 

Det var faktisk deilig å komme tilbake til Trondheim igjen. Godt å ha familien i nærheten, å treffe gamle kjente.

Vi har begynt å trene på kaliber igjen, å kjenner faktisk at motivasjonen har blitt enda større etter at vi kom tilbake. Så nå trener jeg som aldri før. Jeg kjenner allerede at jeg har hatt stor framgang på den tiden vi kom tilbake å det er artig å se.

 

Paal begynner å bli iform og det er bare 7 uker igjen til NM. Jeg må innrømme at jeg blir litt sjalu når jeg ser at Paal blir i form for hver uke og at han skal konkurrere, skulle ønsket at det var meg. Men jeg må nok vente en stund til. Jeg får bare glede meg over de andre som skal konkurrere til høsten, for jeg gleder meg til å se hvem som skal være med denne gangen.

Nå må jeg bare ta kvelden, hører at noen roper mamma, jeg får skrive mye mere senere men jeg skal ikke vente i to måneder igjen he he. Ha en fin kveld allesammenJ

Er det mulik å se slik ut på håret.
Her gikk jeg i 4 klasse, nettopp kommet fra frisøren å klippet bort det lange fine håret som jeg hadde til rumpen.
Det første jeg gjorde da var faktisk å klippe opp håret og ta krøll i tillegg HÆRREGUD.
 

Nå er det ikke lenge igjen til vi flytter. det skal bli godt å komme bort ifra alt dette rotet i rundt oss nå. Alt er bare kaos, masse esker, klær og ting tang ligger strødd rundt oss.
Det vi gleder oss mest til er at vi skal bygge våres egen enebolig. Nå har vi endelig fått klarsignal fra banken og ikke minst i fra Block Watne om å få bygge 100 meter fra der vi skal leie et hus. Vi har vært så heldige med alt sammen, så jeg lurer virkelig på hvor det stopper, som jeg håper det ikke gjør. Det dagene går med på nå er bare planlegging og planlegging. Vi har MYE arbeid i vente. Jeg kjenner jeg blir sliten bare av tanken, men det skal bli gøy også å få sin egen designet bolig som vi har gått å drømt om i årsvis.
SLIK VIL VÅRT HUS SE UT NÅR DET ER FERDIG.







JEG GLEDER MEG SÅNN
Det blir et boareal på 152 m2 
Flyttebilen kommer på søndagen og blir til tirsdag, så vi har god tid til å laste inn alle møblene, heldigvis.

Ellers går det bra med trening, blir litt amputert noen uker pga pakkingen og alt det som må ordnes. Men jeg ser at jeg har mye å hente når det gjelder kostholdet fortiden. Spiser ganske bra, men det burde være mye bedre. Jeg sliter veldig når kveldene kommer, da kommer søtsuget med en gang. Og jeg som er så glad i is, så går det fort to tre iser hver gang. Ikke noe problem å spise det i det hele tatt he he.

Her er vår lille gullklomp.

Nå er jeg endelig tilbake. Vi har vært to uker i trøndelag og feiret 1 års dag, 8 års dag, konfirmasjon og 40 års dag. Mye på en gang men det har vært kjempe koselig å treffe familien igjen. Sist vi var i Trondheim var i julen, så det er lenge siden.
Jeg skrev tidliger at det var mye som skjedde, nå kan jeg si helt sikker hva det er til dere som lurer på det.
Vi har bestemt oss for å flytte tilbake til Trondheim igjen, ikke fordi vi ikke trives i Sandefjord men fordi at vi savner familien vår pga Nathaniel sin del. Vi stor trives i Sandefjord men vi ser ikke besteforeldre, tanter og onkler så mye. Så nå er vi full sving med pakking og vasking. Om 3 uker så drar vi fra Sandefjord by og kommer til å savne vennene våre veldig mye.
derfor har jeg ikke hatt tid til å skrive så mye bloggen heller. Det er ikke bare bare å pakke med en ett åring i huset som krever all oppmerksomhet fra foreldrene. Paal jobber på dagtid og jeg jobber om kvelden, så da går tiden ifra meg, derfor har jeg ikke så mye tid tilovers til å skrive. Men det blir mye likere når vi kommer tirette i Trondheim.
Vi har fått et kjempe fint hus 15 km sør for Trondheim sentrum.

1 ÅRSDAGEN TIL NATHANIEL.
Det var en stor dag for lillegutt. Fikk masse gaver og en egen kake. Når gjesten kom så sovnet han i armene mine he he. litt av en kar. Etter at han våknet sang vi bursdagssangen hans, det var IKKE noe stas. da begynte han å grine, stakar. han likte ikke at det sto 20 stk rundt han og stirret, det ble litt mye. Men han kom fort over det og lekte mye med de andre barna.






Vi var også i konfirmasjon. Det var stas å sitte i kirken å leke. Han likte veldig godt å gå i midtgangen fram og tilbake med mamma på slep. :)
Jeg må bare si at det blir litt lite blogging framover til vi har kommet oss til rette i Trondheim, men jeg skal gjøre mitt beste
.